Snublebluss

Sikring av leir og utstyr mot uønsket besøk

Vår bjørnestrategi går først og fremst på å unngå problemer. Delt leir, med kjøkkentelt og sovetelt er viktig. Ikke alle leire blir optimale, og da vil vi gjerne sikre leiren med snublebluss. 

Vi valgte å kjøpe et par holdere fra icebearalarm.com . Bildet på hjemmesiden til icebearalarm er ikke oppdatert til den nye versjonen, men her er den:

Selve oppsettet må være både solid, pålitelig, holdbart, raskt å sette opp, og lettest mulig. Mange varianter ble vurdert, med det enkleste er det beste, om ikke letteste.  

Jeg kjøpte to bluss med festebeslag. Resten laget jeg av 4 gamle skistaver, 2 små fluesneller i nylon, fireline 0,32mm og diverse jeg hadde liggende. Stavrørene er aluminium. Nederst satte jeg inn solid stålspiss, ved å gjenge opp rører til M8, og lime fast en skue i denne. Etter at limet var herda ble denne kutta og forma til passe spiss. Øverst i røret fylte jeg med en HDPE hardplast bolt for at røret ikke skal deformeres med skruen, og staven skal kunne bankes ned i grunnen.

Hver stikk har dobbel bardun, så hvert hjørne forankres i begge retninger i forlengelsen av snubletråden. Det er viktig at stikkene er godt synlige, både for mennesker og bjørn, så jeg satte på reflekstape og valgte signalfarge på bardunene. God synlighet er også viktig for å ikke glemme igjen utstyr. Settet fikk sin egen pose så det er enkelt å holde orden.

Snubleblusset og snella er festet til staven med to gjennomgående skruer med vingemutter. Plastbolten inni staven rekker nedenfor begge boltene, og tåler å bli banket på for å slå stikken ned i bakken. Settet kan demonteres på få sekunder. På snella er det 50 meter Fireline 0,32mm.

En plastkrok med strikk fungerer som holder for snubletråden. Snubleblusset er her satt opp med sikringsnål og utløserplate, men ikke ladet med løspatron i kaliber 12. Jeg har 2 sett med snublebluss og sneller, men bare 4 stikker. Med to sett kan vi enten ha dobble tråd, eller rigge opp 2 ulike snublebluss, feks ett rundt kjøkkentelt og ett rundt sovetelt, da med forankring i trær, kjepper, padleårer eller hva som er tilgjengelig. Det kan også være aktuelt å sikre både sove- og kjøkkenleir og kano, hvis vi beveger oss vekk fra leiren.Vekta ble samlet på knapt en kg.

Fyre med ved

Hva slags turkjøkken skal vi bruke?

Innlegg v/Steinar.
Mat skal lages i ulike varianter i all slags vær i 80 dager. Svaret på valg av turkjøkken ble en kombinasjon av ved og gass. Vi vil finne nok ved på 1300 km av ruta, helt frem til Beverly Lake. Herfra tar vi med en del ved for noe fyring på de siste 300 kilometer til Baker Lake. Det meste av maten er da spist opp, og vi skal knapt bære kanoen, så vi har god plass til ved. September-været på tundraen kan være så ymse. Så knitring i vedovnen kan bli kjærkommen.

Vi vil lage bål mye av tiden. En liten og lett grillrist fra Purcell Trench blir nyttig både å sette kjeler på og å grille fisk på. Men ikke alle dager er like egnet for bålfyring. Vind, regn og mye mygg gjør det mindre trivelig å hvile utendørs.

Bålrist på vel 100 gram i rustfritt stål, håndlaget av Purcell Trench i USA.

Kjøkkentelt med vedovn vil gi oss mye komfort på disse dagene. Ovnen kan brukes til både koking og steking, og ikke minst tørking av klær, og gi varme til slitne kropper som trenger hvile.

Steking av Eldbjørgs gode pannebrød på teltovnen.

 For rask og effektiv koking av vann, under de fleste forhold, ned til en håndfull minusgrader, så velger vi Jetboil mimimo. Den kan også brukes med vanlige kjeler eller stekepanne. Men det meste av maten vi lager trenger bare varmt vann, så da er den isolerte kjelen med varmeveksler vi vil bruke mest.
For å koke vann til 3 måltider inklusive varm drikke så regner vi 30 gram gass pr dag for 2 personer. Steking av pannebrød og fisk krever ca 20 gram ekstra pr dag. Så uten annen fyring, og med steking av fisk og pannebrød (3-4 brød pr dag) trengs ca 50 gram gass pr dag for to.

På denne turen vil vi bruke Jetboil minimo når det blir for krevende å fyre bål eller rigge opp ovnen i teltet. På de varmeste dagene når myggen, kleggen, knotten og ikke minst svartflua jager oss inn i teltet, så koker vi inne med Minimo. Varmen fra vedovnen trengs ikke slike dager.

Vi legger til grunn kun vannkoking, og vi tar med 3 store bokser gass a 450g. Da kan vi vi bruke Jetboil minimo til ca halvparten av vannkokingen. All steking blir på ovn eller bål.

Jetboil minimo, her med 100g gassboks.

 Hvorfor da ikke bare ta med en knøttliten brenner? Vitsen med et kokeapparat i tillegg til bål og ovn er at det skal fungere best mulig når forholdene er mest krevende. I tillegg må det være gjerrig på gassen. Kort sagt, når vi slitne, i dårlig vær, trenger varm mat og drikke fortest mulig.

Vi har brukt kokeapparater i alle kategorier siden vi tidlig i tenårene begge kjøpte blåbokskokeapparat og litt senere stormkjøkken med rødspritbrenner. Og vi har nå en bra samling fra snart 50 års turliv på utstyrsrommet.

Primus eller multifuel apparater er mye brukt, også om sommeren. Vi har 3-4 stående. Jeg ser ingen god grunn til å bruke noen av de, utenom vinteren, når en må smelte snø og det er veldig kaldt.  I forhold til Jetboil (og lignende) er de tyngre, bruker mer drivstoff, og mer tid da de trenger forvarming. Jetboil har kokt opp vannet før primusen er ferdig forvarmet. Også gass kan brukes langt nedover thermometerets blå skala. Her er mange triks, som jeg kan ta en annen gang.

Alle gassbrennere jeg kjenner til, inklusive flere utgaver av stormkjøkken med gass, bruker opp mot dobbelt så mye gass som Jetboil og tilsvarende patenter fra andre leverandører. Her er to hovedgrunner: kjelens varmeveksler, og isolert kjele. I tillegg en ventil med god regulering. Piezo, eller trykknapp-tenning setter prikken over i'en.

Vi har også prøvd flere ulike små vedbrennere. De fleste lager fine små bål og er nøysomme på veden. Men de kan ikke taes inn, så de gir ikke flere funksjoner enn et bål. Jeg lagde istedet en lett vedovn til teltet.

Så får turen vise om vi har valgt riktig strategi.

Velkommen til vår nye turblogg

Trivelig leir i storskogen på Skottön, padletur Stora Le 2.5.2019

Innlegg v/Steinar.

Nyttårsforsett nr 1 i år var å få i gang vår egen turblogg, primært for å formidle litt om vår padletur i Canada til sommeren. Gjennom denne bloggen vil vi prøve å gi et innblikk i forberedelser, gjennomføring, og formidling av inntrykk fra turen. Her blir det mye informasjon og inspirasjon til alle. Til de som planlegger en lengre tur, men også masse tips for hverdagsfriluftslivet.

Status for forbedredelsene til padleturen er at flybilletter er kjøpt, med avreise 16. juni, og retur 3 måneder seinere.  Base for de siste forbedredelser i Yellowknife er leid. Og vi regner med å legge ut på Store Slavesjø ca 20. juni, hvis vær og føre tillater. Vi håper på at isen ikke blir liggende lenger enn normalt.

Padleruta er spikra, men mye arbeid med detaljkart og påføring av viktig informasjon gjenstår.

Det aller meste av utstyret er på plass og testa. Siste søm på kjøkkenteltet er sydd, mangler bare å tette de gjennomsydde sømmene som ikke er tapet, dvs der innvendige fester og hemper er sydd fast.

Lager også en tarp av lett polyesterstoff som er svart på ene siden og sølvfarget på den andre. Dette skal brukes til henholdsvis samle og reflektere vekk solvarme ved å henmge det opp innvendig i kjøkkenteltet. Knall sol og 25 varmegrader eller mer kan være tøft ute på tundraen uten trær eller annen skygge. Tarpen kan også brukes til å skygge for soveteltet, eller alene som tarp.

I løpet av de neste par månedene skal alt utstyr være ferdig lagd eller innkjøpt.

Plan for sikkerhet og nødprosedyrer skal gjøres ferdig sammen med teamet her hjemme. All kommunikasjon må foregå via satelitt, dvs meldinger og tale med Garmin Inreach eller satelittelefon. Så fort vi forlater Yellowknife så er vi uten mobil- eller nettdekning.

Vi har ingen kiosk eller butikk på ruta før vi etter 1600 km kommer til Baker Lake. Så vi bør få med oss alt vi trenger, og ikke glemme noe fra start.

Tidlig på våren skal vi ha en "generalprøve" med en liten tur, kanskje på Stora Le igjen ?, der vi har med alt som skal med til Canada. Vi skal også pakke med tilsvarende vekta og volumet av maten, så vi får en ralistisk gjennomkjøring av pakking og padling av kanoen slik den blir når li legger ut på Store Slavesjø - den 9. største innsjøen i verden, 48 mil lang og 2 til 11 mil bred.

Trening til tur

Innlegg v/Eldbjørg
 For å klare å gjennomføre en fysisk krevende tur, er det viktig med trening. Det er viktig med utholdenhet, kondisjon, styrke og fleksibilitet. Det er også viktig med mental trening for å opprettholde motivasjon, holde fokus, unngå angst, sikre godt samarbeid og gi god søvn.  Jeg vil komme nærmere tilbake til den mentale treningen i et seinere blogginnlegg.

Jeg trener styrke tre ganger i uka.  Hver trening er lagt opp med en oppvarmingsøkt med matte og stor ball. Hensikten er å aktivisere de store muskelgruppene og forberede kroppen på øvelsene.  Deretter som en del av oppvarming gjør jeg Kettlebell. Så kommer selve treningsprogrammet. Jeg har lagt opp treningen etter en bok jeg har kjøpt på amazon.com.

Boka heter Strong, og er etter min mening en helt glimrende bok.  Den er delt i tre deler, hvor den første deler er forberedelse, så oppbygging av muskler og styrke, så utvikling den siste delen. Hver treningsøkt har 4-6 øvelser og det er angitt antall repetisjoner på hver øvelse.
Til slutt kommer en 10 minutters intervalltrening med korte intervall. Det har jeg først begynt med i det siste, og selv om det er krevende, føler jeg at det er givende og gir mer fart i kroppen i stedet for en litt tung treghet som kan sitte i kroppen når man avslutter med styrke.