Canada 2020

Drømmen om Canada

Drømmen om dra på langtur i de virkelig store villmarker har levd i mange av oss fra tidlig i tenårene.

The Barrenlands - vann, tundra og gruseskere så langt en kan se.

 En av de største urørte villmarker i verden ligger i Nord-Canada. The Barrenlands strekker seg fra de store sjøene i Nordvest-territoriet, på tundraen nord for skoggrensa, og helt øst bortenfor Hudson Bay.

Fortsatt er store deler av området veiløst, uten industri eller andre inngrep. Fastboende har blitt langt flere, men klumpet seg sammen i byer og steder, så den store villmarka er mer folketom enn på svært lenge.

 Drømmen om den store villmarka har jeg hatt siden guttedagene, og ikke minst etter å ha lest boka Pelsjegerliv av Helge Ingstad.

Canada 2005

Raske værskifte over tundraen.

I 2005 var jeg så heldig å kunne dra over på en 3 ukers padletur midt i denne store villmarka, 300 km fra nærmeste sivilisasjon. Ingstad kalte dette området Thelons Kilder, med blant annet de store innsjøene Whitefish Lake og Lynx Lake der elva Thelon renner ut på sin nesten 1000 kilometers vei til Inuittstedet Baker Lake ved Hudson Bay.

En flokk moskus på nært hold.

Eventyrlig fiske! Her en Lake trout som har gått på en 14 grams Len Thompson Fire Tiger sluk - den jeg fikk mest fisk på!

Steinar ved Thelons kilder i 2005.

Her forlot jeg Thelon River i 2005

Tregrensa gjør en bue svært langt nordover tundraen sammen med Thelon River. Skogholtene blir oaser utover tundraen, med et rikere dyre- og fugleliv, men på de siste 30 mila til Baker Lake er det flate, vindblåste tundraen som rår. Her er også noen svære innsjøer som byr på sine utfordringer.




Her ved Dobbel Barrel Lake forlot jeg Thelon River i 2005, med håp om å komme tilbake. Jeg ville gjerne følge elva hele veien over tundraen til havet.

Ikke minst har jeg lyst til å padle gjennom det gigantiske Thelon Wildlife Sanctuary på 52000 kvadratkilometer, like stort som Hedemark og Oppland fylker tilsammen. Det ble opprettet i 1927 for å ta vare på de siste rester av Moskus i Nord Amerika. Her, midt mellom Indianer- og eskimoland var det forsatt noen flokker. Siden har moskusbestanden vokst mye og spredt seg ut over igjen.

 I Østre enden av Store Slavesjø, og langt nord-østover taiga og tundra er det nå opprettet en ny stor nasjonalpark. Thaidene Nëné - Canadas nyeste nasjonalpark på over 26 000 kvadratkilometer, litt større enn hele Oppland fylke, er nå blitt virkelighet, i et unikt samarbeid mellom den lokale urbefolkningen og myndighetene.

Verneområdene Thaidene Nëné  og Thelon Wildlife Sanctuary, og Thelons status som Canadian Heritage River sikrer store deler av denne fantastiske villmarka for framtida.

 Canada 2020, en plan blir til

 For fire år siden bestemte vi oss for å dra på langtur i Canada. Hele Thelon River på nesten 1000 kilometer var målet.

I mellomtiden har vi padlet mange både korte og lengre turer for å forberede oss til langturen. De siste tre somrene har vi gjort oss bra kjent i Rogen og Femundsmarka, tur på Glomma, Stora Le, og Pite elv fra Sulitjelma til Arjeplog.

 Etterhvert som vi har padlet og båret oss igjennom en del lengre turer her i Norge og Sverige, så har vi lagt lista for Canadaturen høyere.




Det startet med tanken om at fremfor å bruke mye penger på bushfly, så kunne vi heller ta oss lenger fri og padle en større distanse ut fra et sted med rutefly. Tanken åpnet opp for nye planer.

Fra Yellowknife til Baker Lake er det en del som har padlet. Her er det rutefly i begge ender. De fleste padler en rute som følger Hanbury River  og kommer innpå Thelon River et godt stykke nedenfor der jeg forlot elva i 2005. Men jeg ville gjerne ha med hele Thelon River med "Thelons kilder".

Så da var det å lete etter en rute som bandt sammen Store Slavesjø og "Thelons Kilder". Her var det mange som hadde slitt før. Det er da på tide å avsløre at min store litterære lidenskap i mange år har vært nettopp nordområdene i Canada, oppdagelsesreiser, landets natur, folk og historie. Samtidig som jeg har gravd meg ned i kartene. Fyldige referanser finner dere etterhvert under "Linker".

Fra Store Slavesjø (156 moh) må en opp og over en kant i landskapet - forkastningen McDonald Cliff,  for å komme inn på tundraen, som ligger 200 meter høyere. Og det er bare ei grei rute, de andre alternativene er et blodslit, noe Helge Ingstad både prøvde og erfarte. Første forsøk sammen med nordmannen Hjalmar Dahle i 1927 ville de prøve "en gammel indianervei" fremfor den sikre Pikes Portage. Men de beveget seg i en vid bue innunder denne kanten, eller Bøygen som Ingstad kalte den, og nesten tilbake til utgangspunktet, før de nådde Elgsjøen og slo seg til ro for vinteren. De ga opp å komme over kanten og opp til Thelons Kilder. En av grunnene til at de prøvde denne veien var at de trolig antok at Thelon hadde sitt utspring fra Eileen Lake, som ligger noen mil lenger vest. Jeg har funnet flere beskrivelser av ruter, men alle er mer strevsomme enn Pikes Portage. Mer om dette senere.

Senere i sitt Canada-eventyr kom Helge Ingstad frem til Thelons kilder sammen med "villrein-eterne", med hundespann på vinteren. Og til sist med kano og lett utsrustning, alene med sine hunder, opp den eneste greie kanoveien: Pikes Portage, fra Store Slavesjø og opp til Artillery Lake.  Pikes Potrage er en rekke av 10 vann, med bæringer (portages) mellom, som går i en bue sør for den ville Lockhard River, som renner ut fra Artillery Lake og ned til Store Slavesjø. Lengste bæring er på 4 km.  Men her ved Artillery Lake ventet Ingstad  på sledeføre for han tok seg sør-østover mot Snowdriftelvens øvre del, og fant dalgropen med treklyngen der han overvintret. Herfra kunne han med hundespann nå inn til de store, sagnomsuste og lite kartlagte vann, som han kalte Thelons Kilder.

I 1929 dro Ingstads læremester Hjalmar Dahle på senvinteren med hundespann inn til dette området, og lagde seg en kano av canvas og vidjekvister, og noen sier hundeskinn. Det er mulig Dahle var den første hvite som padlet øvre del av Thelon. Men andre hadde padlet og kartlagt elven tidligere.  J.W. Tyrell lagde gode kart helt opp til Thelon Falls i 1900, og året før, og året etter det hadde David Hanbury "oppdaget" Thelon nedenfra og opp til elven som ble oppkalt etter han - Hanbury River. Dahle padlet ned hele Thelon til Baker Lake. Her hjalp han blant annet den første oppsynsmannen for Thelon Wildlife sanctuary W.H.B. Hoare med å frakte forsyninger til den tenkte stasjonen ved Wardens Grove, før han dro videre på ufattelig lange ferder på kryss og tvers "in the Barrenlands".

Kort sagt, jeg fant ei rute sørøstover fra Artillery Lake, opp Trout Creek, fra vann til vann, opp til høyde ca 400 moh, så en kjede vann ned mot Sandy Lake, som nesten henger sammen med Whitefish Lake. Og jeg har funnet to som har padlet ruta, et par  i 2010 og nå i sommer (2019) en familie!  De siste attpåtil venner med min dyktige turleder Tim i fra turen i 2005 !

Dette er ruta Helge Ingstad og Hjalmar Dahle burde ha padla hvis de hadde som mål å komme seg opp til Thelons Kilder i 1927. Men de tok sjansen på "den gamle kanovei", og kom seg ikke over kanten og inn på tundraen.

Tundraen med tusenvis av innsjøer. Lengst bak ser vi Artillery Lake.

Midt i bildet østenden av Sandy Lake, som vi skal padle gjennom i 2020

 

Vår plan for Canada 2020 oppsummert.     Kart

 Vi padler ut fra Yellowknife på Store Slavesjø, ca 20. juni,  padler 400 kilometer til vi når østenden, og tar oss opp legendariske Pikes Portage, til den store sjøen Artillery Lake. Halvveis nordøstover innsjøen tar vi oss opp Trout Creek vassdraget, over vannskillet, og ned til Sandy Lake, og de større sjøene Whitefish Lake og Lynx Lake, der Thelon River starter. Thelon River er ca 920 km lang. Siste del av turen går over de store sjøene Aberdeen- og Schulz Lake, før floden Thelon fører oss de siste milene frem til Baker Lake. Vi må rekke Baker Lake og flyet tilbake til Yellowknife innen ca 10. september. Hele turen blir på ca 1600 kilometer, og med et 50-talls bæringer opp til 4 km. Tilsammen må vi bære utstyr over en samlet lengde på ca 3-4 mil, i 4-5 omganger.  Vi må ha med alle forsyninger fra starten, ca 100kg utstyr og vel 100 kg mat. I tillegg må vi fiske minst 80 kg fisk for å få nok mat.

Her er ruta vår tegnet inn med rødt på kartet i den utgaven av Pelsjegerliv som jeg fikk i min ungdom. Kartet fra 1957 er en del forandret, særlig i Øvre Thelon området,  fra de kart Ingstad hadde til rådighet.

Alle foto i denne artikkelen er fra Steinars tur i 2005.