Jens i samme villmark

Innlegg v/Steinar.
I første episode av NRK1-serien "Jens i villmarka", landet Jens på Sandy Lake i den store villmarka mellom Store Slavesjø og Hudson Bay. Jens er ute på en helt annen type tur enn det vi skal på. Han tar seg mer tid, og lager kjempebra film. Men ruta hans har mer utfordrende terreng. Ned Snowdrift river er en tøff tur, starten er grunn og steinfylt, og elva er ikke kjent for å gi særlig sikre fiskefangster. Jens tar med lite mat, mens vi har med nesten alt vi trenger. Han måtte fiske tre-fire kilo fisk pr dag, vi klarer oss med en til to.

Vi flyr ikke ut fra Yellowknife, men vi padler kano, og vi tar den beste ruta opp til tundraen, men det blir mye bæring, også over til Sandy Lake, hvor vi krysser Jens sine spor. Derfra er det kort bæring over i Whitefish Lake, og fri vannvei til Thelon River.

På kartet fra Helge Ingstads bok er vår rute tegnet med rød strek, og Jens sin rute med blått. Men avstand sier ikke alt. Jens i Villmarka er fantastisk bra filming og reportasje. Han gjør alt alene, og er blitt dyktig god til å fortelle med både kamera og sin passe sleivete og støe trønderske stemme.

Først og fremst er dette en hyllest til en fortsatt eksisterende villmark - en av verdens største. Vi følger spent med på de neste episodene.

Jens padla den blå ruta, vi den røde til sommeren

Østenden av Sandy Lake. Foto jeg tok i 2005 fra flytur tilbake fra Thelon River, med legenden "Tundra-Tom".

Prøvepakking

Utstyrslista er lang, og mat må vi ha med for 80 dager. Men er det plass til alt i kanoen?

Vi har testet diverse sekker og bagger gjennom flere år, og har valgt disse:

3 stk Sealline 120 liters vanntette pakksekker med eget bæresystem.
1 stk Sealline 75 liter Duffelbag, vanntett.
2 stk Sealline Widemouth duffel 40 liter, vanntett
2 stk Overboard backpack 20 liter, vanntett 

I tillegg en modifisert utgave av min gamle pakkrammesekk Norrøna Beito 3000, innkjøpt da jeg var Russ i 1979 . Rammen er lett og solid, og jeg oppgraderte bæresystemet like før den ble lagt på hylla. Selve pakksekken er tatt av, og erstattet med et enkelt remsystem (ikke med på bildet) for å feste duffelbagger, dagstursekkene og annet til rammen. Og viktigst - jeg har satt på to "åregafler" på toppen av horna på meisen. Ikke til å ro med, men til å legge ei bæreåk for kanoen i. Det er vesentlig lettere å bære kanoen på toppen av sekken enn å bære med armene. Kan greit ta med 10 kg ekstra på rammen i tillegg til kanoen på 20 kg.

Her er oversikten:

Forrige helg prøvepakket vi klær og sovetelt med alt utstyr. Jeg ble optimistisk da alt gikk ned i en sekk. Sealline 120 liter er ingen liten sekk, og vi har tre av dem.Så da er to ledige til mat.

Trikset er å pakke alt i vanntette pakkposer. Ingen kompresjonstrekk komprimerer bedre enn en vanntett pakkpose. Den veier gjerne mindre, og den er i tillegg - selvfølgelig vanntett :-)

Alt som ikke tåler vann blir pakket med dobbel vanntetting, mat oftest med tre lag. Først robust og vanntett bag eller sekk, så pakkpose, og evt plastpose som maten er i. Til matposer har vi valgt Sealline Bulkhead wiew dry bag 30 liter, og noen på 5 og 10 liter.

 Hver matpose på 30 liter får likt innhold, og har all mat for ca 10 dager. Da trenger vi bare ta opp en pose om gangen, og la resten ligge urørt til det skal brukes. Det gir en enkel struktur, så en slipper kaoset med å stadig lete gjennom mange poser. Hver andre eller tredje dag tar vi ut frokoster, lunsjer, middager og snop, og legger det i kjøkken-baggen.

I hver vår ende av kanoen har vi en 40 liters kjøkkenleir bag og en personlig 20 liters sekk. Da har vi tilgang til alt vi trenger undervegs om dagen, og alt til å slå opp kjøkkenleiren. Den ene store sekken har sovetelt og alt som skal til soveleiren. Resten er matlager.

Og ble det plass til all baggasje i kanoen?

Men ble det også plass til oss? Ja da - heldigvis. Og all baggasje under dekk :-)

Vi skal bære kano og all bagasje et 50-talls ganger på turen, fra korte bæringer på 100 meter og opp til de lange på 4 kilometer. Det store spørsmålet er da hvor mange ganger vi må gå for å få med alt. 2 ganger tredobler samlet lengde, 3 ganger femdobler lengden.  Første bæring er etter ca 400 kilometer padling på Store Slavesjø, og da har vi spist av lasset i ca to uker. Håpet er da å kunne klare oss med 3 turer. Vi har 3 store Sealline sekker, og pakkrammen blir med på 3 runder - en med kano og noen kilo ekstra, de to andre turene med bagger og småsekker på rammen. I teorien.

I praksis går nok dette på de korte bæringene. De lange deler vi opp i maks en kilometers etapper, og flytter først alt en kilometer frem, og får dermed også delt opp returetappene som er hvilen i passe biter. Noen ganger blir det kanskje 4 runder. En lett tur først for å rekognosere og finne beste bæreruta, der terrenget er mer krevende, eller for å riste løs en stiv og støl kropp etter ei lang padleøkt. Det viktigste er å ha en gjennomtenkt og fleksibel logistikk. Alt skal ha sin faste plass. Ellers går det fort unødvendig mye tid - tid som enten skal brukes til å komme fremover, eller til å slappe av. Siste del av turen regner vi å klare oss med 2 turer på bæreetappene, eller Portages som det heter på andre sida av Storfjorden.

Bæring over fjellet fra Balvatnet, Sulitjelma til Mavassjavrre og Pite älv. Regn, tung sekk og trekking av kano på lyngen. Fem-seks kilometer i luftlinje ble over 3 mil i terrenget, med 3 bæringer, 2 returer og rekognoseringer.

Bæring av kano i sekken, Femundsmarka 2018. Vi klarte oss med to turer (og da en retur) på bæringene. Her på 4 kilometers etappen fra Nedre Roasten og ned til Rødsanden ved Femunden. Her tok vi sammen kanoen og fordelte den i sekkene.